En annen historie om Quisling

Den andre historien om Vidkun Abraham Lauritz Quisling

(Den som skal forties og glemmes)

 

1900: Den 12-årige prestesønnen VAL reddet livet til Johanne Jørgensen(10), som gikk gjennom isen.

1911: Etter som sine søsken å ha blitt preseterist til artium, tar VAL den beste eksamen som er avlagt ved Forsvarets Høyskole, og blir innstilt til Kongen. Kommer i Generalstaben.

1918: VAL opplevde terroren i St.Petersburg som militærattasjé ved den norske Legasjon. Møter Frederik Prytz. Finner et alternativ til revolusjon og klassekamp, grunnlagt på den norske Grunnloven.

1922-23: Leder Nansens stedlige hjelpekomité i Ukraina. Redder et par hundre tusen bønder fra Stalins planlagte hunger, deriblant noen tusen jøder.

1927: Ansatt ved Den Norske Legasjon i Moskva. Overtok Den Britiske Legasjon mens den diplomatiske forbindelse mellom Sovjet og England var brutt. Fikk ”Order of the British Empire.” Møter Finn Støren.

1930: Returnerer til Norge. Skriver ”Politiske tanker ved Fridtjof Nansens død”. Utgir ”Russland og vi”, først som artikler i avisen ”Tidens tegn” som stikker grundig hull på myten om Sovjetparadiset.

Arbeiderpartiet gjør et dårlig valg. VAL utnevnes til ”Årets mann”.

1931-33: VAL forsvarsminister. 7.4.1932 holder han en tale i Stortinget der han anklager Arbeiderpartiet og Kommunistpartiet for tilsvarende det han ble dømt for vel 13 år senere. Det nedsettes en kommisjon, der Stortinget unntatt disse to partiene er enige i anklagene.

1932-33: Holodomor i Ukraina. Stalin nekter denne gang å ta imot hjelp mot hungerkatastrofen han gjennomfører i det som var Europas kornkammer. 3-3,5millioner dør av sult.

1932: Norges nazistiske parti, Norges NasjonalSocialistiske ArbeiderParti (NNSAP)dannes.

17.mai (Grunnlovsdagen)1933:Nasjonal Samling stiftes. Partimerke tas fra Hellig-Olavs skjold på Olavsantemensalet i Nidarosdomen.

1933: Stortingsvalg. To nye partier, de første med kristendomsparagraf. Kristelig Folkeparti fikk 10272 stemmer og en representant. NS fikk 27850 stemmer og ingen representant.

1934:Stortinget vedtar Steriliseringslovene mot Samfundspartiets ene stemme. Gyldig til 1977. Flest steriliseringer (285 årlig) i 1945-54.

5.4.1938: Stortinget valgt for 1936-39 forlenger sin egen periode med ett år. Derfor tvilsomt om Stortinget og regjeringen som gikk ut fra den var lovlig valgt fra januar 1940.

VAL advarer hele mellomkrigstiden om at Norges unøytrale utenrikspolitikk og ”Det brukne geværs” forsvarspolitikk, vil legge Norge åpent for invasjon.

1.9.1939: Verdenskrigen begynner. VAL og biskop Berggrav bestreber seg på fred. VAL møter Hitler, Berggrav møter Göring i Tyskland. VAL henvender seg også Chamberlain og henviser til sin orden.

9.4.1940 Tyskland vinner kappløpet med britene mot Norge og besetter de viktigste havnene. Norges regjering avviser den avtalen danskene godtok, og rømmer byen sammen med Stortinget. De vedtar delvis mobilisering pr. brev til 11.4. Da er mange møteplasser hærtatt. Mange av de som får våpen oppdager at de er ubrukelige da sluttstykker er fjernet og er et annet sted.

VAL ser at det han advarte mot har skjedd. På dette tidspunkt er motstand meningsløs. Det finnes ingen forhandlingsmotpart for tyskerne i Oslo. Justisministeren beordret politimesteren i Oslo til å ta pent mot tyskerne. Tyske soldater gående fra Fornebu ble geleidet inn av politiet. Om kvelden begår VAL verdens første radiostatskupp. Forsøker å få tak i Kongen og få ham hjem og forsikrer at han ikke vil stå i veien for en fredsløsning.

15.4.1940: Administrasjonsrådet overtok og lover lojalitet til Hitler. Høyesterettsjustitiarius Paal Berg takket VAL for hans fedrelandssinn. Hitler rasende da Administrasjonsrådet ikke var regjering. Sender Terboven. Administrasjonsrådet lyktes ikke i fredsslutning. Krigen sluttet ikke før etter 2 måneder, da det ikke fantes mer militære ressurser, og de allierte var reist, og tok med seg konge og regjering.

 Administrasjonsrådet og Stortinget ba Kongen om å trekke seg.  I England ble London-regjeringen lite informert om britenes planer og aksjoner, også med norske soldater i britisk uniform i Norge. Den virkelige hersker i Norge ble Terboven.

Samfundspartiet legger seg ned våren 1940 fordi de ikke vil kompromitteres i forhandlinger med tyskerne. NNSAP legger seg ned, for å invadere NS. Lederen og redaktør for ”Nasjonalsosialisten” Yngvar Fyhn blir ved hjelp av tyskerne redaktør for ”Hirdmannen”. Tyskerne prøvde hele tiden å påvirke Nasjonal Samling i nazistisk retning. NS var mellom barken og veden. Nordmenn har skrytt av mobbing av NS-barn fra høsten 1940.

Administrasjonsrådet diskuterte hvor mange NS-medlemmer de kunne ha i en norsk regjering. De ble ikke enige med Terboven som overtok med egen regjering i september 1940. Han erklærte at veien til Norges frihet gikk gjennom NS. I februar 1942 fikk vi ”Den nasjonale regjering”, med mange fagfolk. En av de nyttigste for tyskerne i 1940, biskop Berggrav, syntes kanskje han hadde overdrevet og satset alt på ett kort. NS-medlemmer mistenker ham for å ha satt i gang kirke- og skolekampen i samarbeid med Terboven. Valg i 1942 ble forhindret.

Det ble tre deportasjoner: 1) Offiserene fordi for mange brøt sitt offisersæresord om ikke å arbeide mot tyskerne og deres allierte i nåværende krig.2) Studentene fordi en motstandsgruppe satte fyr på Universitetets Aula. NS-myndighetene reddet 522 av de 1166 arresterte studenter fra deportasjon. 3)Jødene da en flyktningefører fra Milorg skjøt en våpenløs politimann på Haldentoget 22.10.1942. 771 ble deportert. NS forsøkte å advare jødene før arrestasjon. Mennene ble arrestert 26.10.42. VAL fikk løslatt mennene over 65 år. Milorg stengte flyktningerutene for jøder. To Milorg.menn drepte de to eneste jøder man vet er drept av nordmenn. (Etter krigen ble 83000 overlevende russerfanger deportert til Stalin. De ble mottatt som forrædere).

Nasjonal Samling sørget for at administrasjonen stort sett ble på norske hender,

Norge slapp hungersnød pga de alliertes blokade slik det var i Norge 1807-14, og i den Hollandske Hungerwinter 1944-45, der 10-20 000 mennesker døde av sult. Det sørget minister Blehr for.

Hjemmeflåten ble på norske hender. Det sørget minister Irgens for. Familiene til sjøfolk i utenriksfart fikk hyre/penger til livsopphold. De innførte barnetrygd, arbeidsløshetstrygd, krigspensjon, fri på Arbeidets dag 1. mai. Den nasjonale regjering hadde eget benådningskontor der de gjorde sitt beste overfor tyske myndigheter for å få løslatt/hindret henrettet mennesker som med illegale/ulovlige metoder bekjempet særlig Nasjonal Samling.

Etter krigen ble alle medlemmene av Nasjonal Samling straffet. Også andre opposisjonelle i 1945 ble pådømt landssvik. 35 000 NS-medlemmer ble straffet utelukkende for den meningsytring det var å melde seg inn i Nasjonal Samling, av dem ble ca. 18 000 satt inn under forhold som sommeren 1945 ikke var bedre enn i årene før. Der møtte de folk som i tillegg var dømt for embeter i stat og kommune(1750), andre som i tillegg hadde tillitsverv i Nasjonal Samling (nærmere 6000), mens bare 1000 ble dømt for å ha deltatt i vold, drap, tortur, ulovlig frihetsberøvelse eller deltatt i eksekusjoner. Mange hadde Grunnloven i glass og ramme på veggen, og kunne konstatere at 1/10 av dens paragrafer ble brutt for å få dem straffet etter lover som ikke var kunngjort. De tiltalte ble ikke hørt, ikke engang av sine forsvarere. Mange ble dømt for ting de enten ikke hadde gjort, eller handlinger de var stolte av. I tillegg ble Samfundspartiet hindret i å delta i valgene etter krigen. De var imot etterkrigsoppgjøret slik det var gjennomført. NNSAP ble glemt, etter som NS skulle gjelde for nazistisk, og derved ble pådømt de sosialistiske partienes internasjonalisme. 92803 ble fratatt stemmeretten i 1945, over halvdelen for minst 10 år. Mens ca 250000 tyskerarbeidere som stort sett stemte sosialistisk gikk fri. Ap fikk i 1945 609348 stemmer, færre stemmer enn i 1936 da de fikk 618616, men likevel absolutt flertall, unngikk dermed riksrett for svik i 1940 og innførte i praksis ettpartistyre. (”Noen av oss har snakket sammen.”) Berggrav var åpenbart ikke sikker på om hans svik i 1940 var glemt, og utga ”Folkedommen over NS” som ble tatt takknemlig imot av påtalemakten i etterkrigsoppgjøret.

Alle anklager ble gjensidige. NS-folkene så på seg som dem som effektivt og lovlig hadde vernet sine landsmenns interesser overfor okkupantene. De ”på rett side” var åpenbart ikke redde for å bli slik de oppfattet ”nazistene”. Mens NS-folkene visste at det fantes en fornedrelse ingen kunne påtvinge dem: Å bli som dem som hadde pådømt dem sitt eget ansvar for at Norge lå åpent for invasjon i 1940. NS-medlemmenes bøker og blad er blitt tiet i hjel. Ingen har villet gå i dialog om hvem som var til nytte og hvem som var til skade for landsmenn. Det er og har vært full ytringsfrihet for alt negativt som kunne sies om medlemmer av Nasjonal Samling enten det var sant eller usant, og små muligheter for å si noe positivt om dem eller korrigere det negative og bli hørt. For å bli hørt, måtte NS-folk si at de ”angret”, altså var enige med motparten. Derfor ble det taust, og forsoningen uteble.

NS-folks konklusjoner: ”Vi styrte Norge i 5 år, like lenge som Olav Tryggvason, og vi gjorde det godt!” VAL i forhørsretten

”Aldri glemmer vi hva de gjorde,

De som førte vårt land ut i nød.

Men med Quisling vår fører ved roret,

Har vi reddet vårt folk fra dets død.”

Etter som Norge alltid har fornektet sin kapitulasjon 10.6.1940, opphevet Norge ensidig krigstilstanden med Tyskland den 3,7,1951

Tekst hentet fra nsbarn.no