Bokomtale av I.C.Stridsklev

Anmeldelse av ”Norges skjebne under to verdenskriger” av Sten Hansen

På forsiden av denne boken er det betegnende nok bilde av Eidsvollsbygningen, der Grunnloven ble til i 1814.Forfatteren hadde hele livet respekt for Grunnloven, men mindre for praksis av den de siste 70-80 år.

Ytringsfriheten har vært begrenset i hele etterkrigstiden. Mennesker med Sten Hansens oppfatninger og erfaringer har blitt hindret i å komme i dialog med det øvrige norske samfunn. I tillegg ønsket ikke hans kone at han skulle gi uttrykk for hva han mente. Men da han ble enkemann over 90 år gammel, samlet han sammen det han hadde av kilder, og skrev ned sitt syn på de siste 100 års norsk historie. Boken er tilegnet hans hustru, som ikke var enig med ham, og hans to barn, samt alle NS-barn og –barnebarn.

Som vanlig ved slike bøker, ble den ikke kommentert, verken privat eller offentlig, til tross for at diverse enkeltpersoner og aviser fikk boken som gave. Det døde forfatteren av denne boken av.

Boken inneholder en stor del sitater. Ett er av Per Egil Hegge: ”I realiteten var det vedtatt at Norges krigshistorie skulle skrives uten at noen snakket med dem som hadde vært på ”feil side” ”.

Den manglende dialogen etter 2. Verdenskrig i Norge har gjort oppfatningene gjensidige, og forsoning umulig.

Samtidig var det nødvendig å demonisere medlemmer av Nasjonal Samling, for at ”Motstandskampen” som i minst like høy grad rettet seg mot medlemmer av Nasjonal Samling som mot okkupantene, skulle være berettiget og aktverdig. 

Boken er på over 900 sider. Den har en god innholdsfortegnelse, der en kan slå opp på de emner som interesserer mest. Boken er stort sett kronologisk ordnet. Boken forsøker å oppklare mange myter om historien, særlig om 2. Verdenskrig. Den bringer også mange relativt ukjente fakta, og svar på spørsmål det har vært tabu å stille som for eksempel:

  • Var Norge virkelig nøytralt under 1. Verdenskrig?
  • Var Norge reelt nøytralt etter at 2.Verdenskrig brøt ut i september 1939?
  • Var Stortinget av 1940 lovlig valgt?                    
  • Hadde Storbritannia og Frankrike noe medansvar for at Norge ble okkupert?
  • Hadde Arbeiderpartiet og Stortinget noe medansvar for at Norge ble okkupert?
  • Ble det gitt noen fullmakt til regjeringen under Stortingets møte på Elverum 9.4.1940, og i så fall hva var hensikten med fullmakten?
  • Hadde Regjeringen Nygaardsvold krav på lydighet og lojalitet fra nordmenn i det okkuperte Norge etter at de hadde gitt ordre om kapitulasjon og var reist fra landet?
  • Var etterkrigsoppgjøret gjennomført slik at Norge som rettstat kan være bekjent av det?

 

Kan grunnen til at man ikke har villet lytte til Sten Hansens og meningsfellers oppfatninger vært at de hadde for gode argumenter?

Denne bokomtalen er tatt fra nsbarn.no