Elverumsfullmakten?

Elverumsfullmakt, eller Grunnlovens §17? Ingen ny fullmakt i Elverum 9.4.1940

Nygaardsvold hadde under Stortingets ettermiddags­møte på Hamar 9. april sagt følgende:

”Jeg kan ikke si at jeg er imponert over Englands hjelp, eller over de løfter som vi får.  Jeg må derfor anbefale at hvis vi får et svar som er tilfredsstillende på det telegram som presidenten visstnok refererte, så må Regjeringen og presidentskapet nevne opp kanskje en tremannskomité til å forhandle med den tyske minister om hvilke betingelser Norge kan utøve sin suverenitet på.”

Fra referatet fra Stortingsmøtet på Elverum kl.21.40 til kl.22.25: Stortingspresident Hambro: ”De hørte alle Regjeringens forslag om å oppnevne 3 mann for å eventuelt sammen med utenriksministeren å drøfte en overenskomst etter de linjer som ble berørt av statsministeren. Jeg tillater meg etter konferanse med medlemmer av Regjeringen og gruppene å foreslå at man som sådanne forhandlere oppnevner herrene Lykke, Movinckel og Sundby, og hvis ingen innvending fremkommer..” Det gjorde det, men tre menn ble valgt.

 

Hambro sa så: ”Det vil derfor, forekommer det meg, være naturlig at Stortinget gir Regjeringen en generalfullmakt til, inntil det tidspunkt kommer da Presidentskapet i overensstemmelse med Regjeringen innkaller Stortinget til møte, å ivareta rikets anliggender, med Stortingets fullmakt til å treffe de nødvendige avgjørelser og beføielser.”

Førre: Jeg vil spørre hvilken hjemmel man har i Grunnloven for en sådan beslutning. Jeg går ut fra at den er der, men vil spørre hvilken paragraf det er”. Stray: ”Det gir seg av seg selv, for vi har en bestemmelse om at Regjeringen kan gi provisoriske anordninger i det tilfellet Stortinget ikke er samlet. Det er den samme fullmakt vi gir nå.”Førre: Hvis Regjeringen har den fullmakt, behøver den ikke å få en ny”. Getz: ”Fullmakten ligger i situasjonen. Vi kan ikke begynne å granske etter paragrafer.” Hambro: ”Det er en helt riktig bemerkning, og Stortinget bekrefter alene ved sin tilslutning den generelle adgang til å gi provisoriske anordninger som Regjeringen har i den tid da Stortinget ikke er samlet.”

Grunnlovens §17 lyder: Kongen kan give og ophæve anordninger, der angaae Handel, Told, Næringsveie og Politie; dog maa de ikke stride mod Konstitutionen og de af Stortinget givne love.

 

I.C.Stridsklev