EUROPAPAKTEN

Dette var et av de dokumentene Quisling savnet under rettssaken mot ham. Det bærer preg av å være skrevet under verdenskrigen. England er ikke lenger med.

Innledning: For å beskytte Europa, for å sørge for at det går de europeiske folk vel, for å fremme en rettferdig ordning og den varige fred i Europa, inngår de følgende stater: Det stortyske rike med Böhmen-Mähren og Polen, Norge, Danmark og Sverige, Frankrike, Belgia og Nederland, Italia, Ungarn, Slovakia og Romania, Kroatia, Serbia, Bulgaria, Hellas og Albania, som alle hver for seg forblir frie og selvstendige stater, nedenstående pakt.

ARTIKKEL 1

Mellom de europeiske stater blir det opprettet et forbund der det stortyske rikes fører er forbundspresident og med en europeisk kongress som den sentrale øverste sammenbindende instans.

Dette forbund skal ha navnet Det europeiske folkefellesskap.

Den europeiske kongress skal bestå av regjeringssjefene (ev. regjeringssjefenes stedfortredere) i de land som her kommer på tale, hver sammen med en eller flere ministere fra deres regjeringer eller andre delegerte som er oppnevnt i henhold til vedkommende lands lovgivning.

Den enkelte stat skal ikke ha færre enn to og ikke flere enn syv delegerte.

ARTIKKEL II

Den europeiske kongress velger en president og en visepresident for hvert kalenderår og også en fast generalsekretær til å ta seg av de forvaltningsmessige og utøvende oppgaver. Presidenten, visepresidenten og generalsekretæren utgjør til sammen kongressens presidium.

ARTIKKEL III

De respektive delegasjoner inntar sine plasser i Den europeiske kongress som representanter for fullstendig likeberettigede og selvstendige stater.

Ved avgjørelser som gjøren avstemning nødvendig, har medlemslandene en stemme hver. Alle paktens medlemmer er bundet av den avgjørelse som fremkommer ved et stemmeflertall. Ved stemmelikhet gjør formannens stemme utslaget.

ARTIKKEL IV

Som medlemmer av Den europeiske kongress kommuniserer de forskjellige regjeringssjefer direkte med hverandre så vel som med forbundspresidenten, kongressens president og generalsekretæren. Regjeringssjefene, henholdsvis forbundspresidenten, kongressens president og generalsekretæren, avgjør selv hvilke spørsmål de vil ta opp på denne direkte måte.

 ARTIKKEL V

Sete for Den europeiske kongress skal være i Wien såfremt ikke kongressen selv bestemmer noe annet.

ARTIKKEL VI

Den europeiske kongress fastsetter en forretningsorden, danner et sentralutvalg til allment å lede det politiske arbeide, et organisasjonsutvalg til allment å lede det organisatoriske arbeide, andre utvalg som er nødvendige og dessuten et generalsekretariat til å ta seg av de løpende og utøvende oppgaver. I alle utvalg skal det som regel være minst fire stater representert foruten Tyskland. I alle utvalg har hvert medlem en stemme.

ARTIKKEL VII

Den europeiske kongress avholder ordinært sine plenumsmøter i september og ekstraordinære møter når forbundspresidenten anser det nødvendig eller når minst en tredjedel av paktens medlemmer ønsker det.

Det er forbundspresidentens oppgave å sammenkalle kongressen, samt å åpne og avslutte dens forhandlinger.

ARTIKKEL VIII

For å sikre kontinuiteten i -den europeiske kongress’ arbeide og den stadige kontakt i saker av felles interesse, utnevner regjeringssjefene i de ikke tyske stater hver en fast eller midlertidig stedfortreder ved kongressen. Disse representanter opptrer på vegne av regjeringssjefene ved disses fravær i tiden mellom møtene i Den europeiske kongress.

ARTIKKEL IX

Som grunnleggende prinsipp for den europeiske nyordning, skal gjelde at hver europeisk stat beholder en fullstendig selvstendighet i indre anliggender. Når det gjelder forsvar, utenrikspolitikk og næringslivsspørsmål, skal det dannes en sentral fellesorganisasjon med den oppgave å koordinere de angjeldende staters virksomhet på disse områder.

Enhver stat er forpliktet til å oppheve eller endre de lover og forordninger som ikke er i overensstemmelse med denne pakt. Gyldigheten av regionale avtaler innen den europeiske nyordning, for eksempel mellom nordiske og germanske stater, blir ikke berørt av denne pakt, men må ikke støte an mot paktens prinsipper.

I alle andre anliggender enn de felles saker som er fastlagt i denne pakts bestemmelser, gjelder i enhver stat dens selvstendige og spesielle statsforfatning og forvaltning, dets egen lovgivning og rettspraksis og de egne institusjoner.

ARTIKKEL X

De utgifter virksomheten til den europeiske kongress betinger, fordeles på avtalepartene i forhold til de angjeldende lands folketall, oversjøiske besittelser ikke medregnet, og i hele millioner.

Kongressen kan innkassere disse kvoter ved direkte beskatning av de angjeldende staters borgere og om nødvendig inndrive utestående fordringer ved utpantning.

ARTIKKEL XI

Forandringer av denne pakt krever tilslutning fra to tredjedeler av paktens medlemmer.

ARTIKKEL XII

Denne pakt trer straks i kraft så snart den er ratifisert av Det stortyske rike og fire andre europeiske stater. De resterende europeiske stater blir automatisk tatt opp som avtalepartier med en gang deres regjeringer ratifiserer pakten.

 

Advertisements