Hva oppnådde Nasjonal Samling i regjering?
Bevaring av norske verdier og norske liv
Sosiale reformer
Gjeninnførte Arbeidsløshetstrygd 15.11.1940 som Administrasjonsrådet opphevet 4.5.1940.(Thrana s.130, Sørensen Solkors og solidaritet s.104-5).Arbeidsløsheten forsvant.
Krigspensjonering for soldater fra krigen i 1940 innført desember 1941 med tilbakevirkende kraft. I kraft til 1968. (Sørensen Solkors og solidaritet s.132)
Quislings Lov av 26.3.1942: sørget for at familiene til uteseilende sjøfolk (i alliert tjeneste) kunne heve ektefellens hyre. (Thrana s.122)
Barnetrygd innføres v. Lov av 5.12.1944 med virkning fra januar 1945. (Sørensen Solkors og solidaritet s.137) Gjeninnført 24.10.1946, årsdagen for Quislings henrettelse.
Skjermbildeundersøkelse (kontroll av tuberkulose) ble innført ved lov av 30. april 1942.
Husmorvikarer innført.
Systuer til omsying av tøy og Hjelpekjøkken som ga tips om lite utnyttede ressurser som sopp og skjell, syltetøy med lite sukker osv.
Norsk administrasjon.
Norge slapp et tysk militærregime, slik f.eks Polen og Belgia hadde. Selv om det var okkupasjonsmakten som hadde makten også i Norge. Det førte blant annet til at det fra Norge ikke ble tvangsutskrevet arbeidskraft til Tyskland. (N.D. Kroglund:Hitlers norske hjelpere s.196)Tvangsutskrivning av 10 000 hester hindret. Kroglund s.161.
Kaptein Irgens meldte seg inn i NS og ble kommisarisk sjøfartsminister 25.9.1940. Han fikk forhindret at tyskerne tok den norske hjemmeflåten som prise. (Norsk Krigsleksikon
Administrasjonsrådet hadde inngått kontrakter med Tyskland om store tømmerleveranser. Det ble forhindret.
Radioapparatene. Mellom Rikskommisariatet og NS kom det til langvarig tautrekking om eiendomsretten til de inndratte radioapparatene. Som endte med at Kultur- og folkeopplysningsdepartementet lyktes å få den uhyre verdifulle apparatparken (anslått til 75 millioner kr.) erklært som norsk eiendom (Krigsleksikon)
”Det norske tippeselskap” ble opprettet ved forordning av 20.9.1941 for å fremskaffe penger som skulle komme norsk idrett til gode.
I andre land ble jøders eiendeler inndratt til fordel for SS. I Norge hadde hver jøde sin konto, av tekniske grunner slått sammen til en samlekonto. Pengene sto urørt til 8.mai 1945.
Alle kommunene ble gjeldfrie i løpet av okkupasjonstiden. En del hadde økonomisk overskudd. (N.D.Kroglund Hitlers norske hjelpere s.277).
Før krigen var mange gårder på tvangsauksjon. Etter okkupasjonstiden var de fleste bønder gjeldfrie.
5.7.1941 sendte Hitler telegram til Terboven om at kirkeklokkene skal sendes til Tyskland om omsmeltes til krigsbruk. Holland mistet 1200 kirkeklokker. Norge ingen. (Krigsleksikon.) Norge ga Holland 5 kirkeklokker etter krigen.
Kristendomsundervisning økt med 3 timer ukentlig. Melsom. Fra Kirke- og Kulturkampen s.64
Teaterskole ble satt i gang i 1942. Melsom. Fra Kirke- og Kulturkampen s.160
Nasjonal Samling hadde alltid vært arbeidervennlig. I 1942 ble ”Arbeidets dag”, 1.mai fridag og offentlig høytidsdag (lov av 23.4.1942).
Postgiro ble innført 1.mai 1943 med Vidkun Quisling som første kunde.
Njardarheim Veidemark i Setesdal ble innkjøpt som Norges første nasjonalpark Også en rekke gårdsanlegg ble fredet, for eksempel Agatunet i Hardanger. (Se også FREDEDE HUS OG ANLEGG 1, Universitetsforlaget 1981 s. 17, 18, 20, 22, 24, 28, 30, 34, 36, 38, 40, 47, 52, 64, 68, 70, 72,74.
13.2.1942: Quisling besøker Hitler og orienterer ham om Norges forsynings-vanskeligheter.Blehr-Backe-avtalen: I mars 1942 fløy forsyningsminister Blehr til Berlin. Han sikret korn og fett til Norge. Slik unngikk Norge hungersnød, slik Norge hadde i krigen 1807-14. I Holland døde 10-20 000 i ”Hongerwinter” 1944-45. (Krigsleksikon)
Quislings benådningskontor. (Thrana: Vi ville land som var frelst og fritt s.149-150). Benådningskontoret sendte stadig henvendelser for å få løslatt landsmenn både i Norge og Tyskland, stoppe at nordmenn ble sendt til Tyskland, og be om benådning for dødsdømte.Nøkleby ”Skutt blir den” s.228: Norge slapp forholdsvis lettere fra nazijustisen enn mange andre land…” Mens Quisling sammen med Finn Støren og Terboven var i Berlin hos Hitler i januar 1945, skjedde sabotasjen ved Jørstad bru, den verste jernbaneulykke i norgeshistorien. Terboven og Hitler forlangte at 10 000 nordmenn skulle skytes som gisler, noe Quisling skulle undertegne på. Som hans talsmann sa Støren: ”Ingen norsk ministerpresident kan underskrive et sådant dokument. En norsk ministerpresidents oppgave er å ivareta norske medborgeres interesser, ikke å medvirke til å forøde norske borgeres liv. Så vidt jeg vet har alltid ministerpresident Quisling vært en sterk motstander av den tidligere tyske gidselskytning i Norge. Vi er nu her i Berlin for å forhandle oss til at den tyske siviladministrasjon inclusive Dem herr Reichskommissar, forsvinder fra Norge og ikke for å underskrive dette hårreisende dokument som samtidig helt slår benene under vårt forhandlingsgrunnlag”. Senere på dagen sa Quisling til Støren: ”Hvis jeg nu trekker meg tilbake, som de tidligere ved et par anledninger har anbefalt, hvordan tror De så det vil gå med Norges befolkning. Blodbadet i Stockholm vil nok arte seg som en bagatell mot hva som vil skje i Norge. De må da forstå at jeg ikke kan handle således.” Ved kontakt med innflytelsesrike tyskere ble ordren om gisselskytingen trukket tilbake. Thrana s.109, Uriaspost s.260-1 Nøkleby «Skutt blir den» s.159. Da Karl Marthinsen ble likvidert 8.2.1945, forlangte Terboven at tyskerne skulle henrette 50 fanger og nordmennene 25, i alt 75. De klarte å prute det ned til 28 til sammen, derav 12 henrettet av nordmenn. Dette var 12 av de 15 Quisling ble dømt for drap på. (Kroglund Hitlers norske hjelpere s.246., Q-sak.)
IC Stridsklev